Перевод: с латинского на все языки

со всех языков на латинский

torpens amnis St

  • 1 torpens

        Ignauia torpens. Stat. Faitarde paresse, ou Paresseuse faitardise.
    \
        Amnis torpens. Stat. Qui ne coule point, Croupant.
    \
        Lacus torpentes. Stat. Qui coulent lentement.
    \
        Membra torpentia. Sil. Engourdiz de froid.

    Dictionarium latinogallicum > torpens

  • 2 torpeo

    —, —, ēre
    1) быть в оцепенении, быть окоченевшим, быть онемевшим
    2) быть застывшим, замёрзнуть ( torpens amnis St)
    3) остолбенеть (torpentes obstupuerunt Achīvi Poëta ap. C); застыть от изумления или восторга (t. tabellā H)
    4) быть бездеятельным ( animo et corpore H) или неподвижным ( torpentes oculi Q); замирать (от ужаса), неметь ( torpebat vox spiritusque L)

    Латинско-русский словарь > torpeo

  • 3 torpeo

    torpeo, ēre (litauisch tirpstù, erstarren), ohne Leben-, ohne Empfindung und Bewegung sein, von dem, dessen körperl. od. geistige Lebenskraft in ihrem Prinzip gelähmt ist, deutsch: taub-, betäubt-, steif-, starr-, erstarrt-, regungslos-, gefühllos sein, I) eig.: a) infolge physischer Umstände, α) übh.: corpora rigentia gelu torpebant, Liv.: (Poeni) torpentes gelu in castra rediere, Liv.: ut ignava animalia, quibus si cibum suggeras iacent torpentque, regungslos daliegen, Tac.: cum torpent apes, flugmatt sind, Pallad.: torpentes rigore nervi, Liv.: digitus salutaris torpens contractusque frigore, Suet.: hebescunt sensus, membra torpent, Plin. (u. so torpentia membra, erstarrte, Sil.:) duro simillima saxo torpet, ist ohne Leben und Empfindung, ist regungslos (v. einer Versteinerten), Ov.: torpente palato, gefühl-, geschmackloser Iuven. – β) infolge der Untätigkeit, in träger Ruhe-, in Untätigkeit verharren, deum sic feriatum volumus cessatione (in Nichtstun) torpere, Cic.: nec torpere gravi passus sua regna veterno, Verg.: torpere ultra et polluendam perdendamque rem publicam relinquere sopor et ignavia (Stumpfsinn u. Feigheit) videretur, Tac.: an dextrae torpent? sind erlahmt, Liv.: hostiles torpuere discursus, die feindlichen Streifereien erlahmten, ließen nach, Amm. 27, 10, 4. – b) infolge einer Seelenstimmung, adeo torpentibus metu qui aderant, ut ne gemitus quidem exaudiretur, Liv.; vgl. timeo, totus torpeo, ich bin vor Furcht ganz versteinert, Plaut.: torpebat vox spiritusque, jeder Laut, jeder Atemzug war erstorben, Liv.: quid torpentes subito obstupuistis Achivi? steht erstarrt, wie versteinert vor Erstaunen? Cic. poët.: cum Pausiacā torpes tabellā, steif bist vor Verwunderung über usw., Hor. – II) übtr.: a) physisch erstarrt-, starr, regungslos sein, locus hieme frigore torpens, Colum.: vgl. hiems frigore torpens, Claud., u. plagae torpentes, v. den kalten Zonen, Claud.: circum amnis torpens, Stat.: torpente lyrā, Sen. poët. – b) geistig gelähmt sein, si tua re subitā consilia torpent, wenn du vor Überraschung dir nicht zu raten weißt, Liv.: frigere ac torpere senis consilia, matt u. gelähmt seien des Gr. Anschläge, Liv.: torpent ingenia desidiosae iuventutis, Sen. rhet.

    lateinisch-deutsches > torpeo

  • 4 torpeo

    torpeo, ēre (litauisch tirpstù, erstarren), ohne Leben-, ohne Empfindung und Bewegung sein, von dem, dessen körperl. od. geistige Lebenskraft in ihrem Prinzip gelähmt ist, deutsch: taub-, betäubt-, steif-, starr-, erstarrt-, regungslos-, gefühllos sein, I) eig.: a) infolge physischer Umstände, α) übh.: corpora rigentia gelu torpebant, Liv.: (Poeni) torpentes gelu in castra rediere, Liv.: ut ignava animalia, quibus si cibum suggeras iacent torpentque, regungslos daliegen, Tac.: cum torpent apes, flugmatt sind, Pallad.: torpentes rigore nervi, Liv.: digitus salutaris torpens contractusque frigore, Suet.: hebescunt sensus, membra torpent, Plin. (u. so torpentia membra, erstarrte, Sil.:) duro simillima saxo torpet, ist ohne Leben und Empfindung, ist regungslos (v. einer Versteinerten), Ov.: torpente palato, gefühl-, geschmackloser Iuven. – β) infolge der Untätigkeit, in träger Ruhe-, in Untätigkeit verharren, deum sic feriatum volumus cessatione (in Nichtstun) torpere, Cic.: nec torpere gravi passus sua regna veterno, Verg.: torpere ultra et polluendam perdendamque rem publicam relinquere sopor et ignavia (Stumpfsinn u. Feigheit) videretur, Tac.: an dextrae torpent? sind erlahmt, Liv.: hostiles torpuere discursus, die feindlichen Streifereien erlahmten, ließen nach, Amm. 27, 10, 4. – b) infolge einer Seelenstimmung, adeo torpentibus metu qui ad-
    ————
    erant, ut ne gemitus quidem exaudiretur, Liv.; vgl. timeo, totus torpeo, ich bin vor Furcht ganz versteinert, Plaut.: torpebat vox spiritusque, jeder Laut, jeder Atemzug war erstorben, Liv.: quid torpentes subito obstupuistis Achivi? steht erstarrt, wie versteinert vor Erstaunen? Cic. poët.: cum Pausiacā torpes tabellā, steif bist vor Verwunderung über usw., Hor. – II) übtr.: a) physisch erstarrt-, starr, regungslos sein, locus hieme frigore torpens, Colum.: vgl. hiems frigore torpens, Claud., u. plagae torpentes, v. den kalten Zonen, Claud.: circum amnis torpens, Stat.: torpente lyrā, Sen. poët. – b) geistig gelähmt sein, si tua re subitā consilia torpent, wenn du vor Überraschung dir nicht zu raten weißt, Liv.: frigere ac torpere senis consilia, matt u. gelähmt seien des Gr. Anschläge, Liv.: torpent ingenia desidiosae iuventutis, Sen. rhet.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > torpeo

  • 5 torpeo

    torpĕo, ēre, v. n. [Sanscr. root tarp-, to sate; Gr. terpô], to be stiff, numb, motionless, inactive, torpid, sluggish, etc. (syn.: langueo, languesco, stupeo, rigeo).
    I.
    Lit.:

    torpentes gelu,

    Liv. 21, 56, 7; 21, 55, 8; cf.:

    digitus torpens frigore,

    Suet. Aug. 80:

    languidi et torpentes oculi,

    Quint. 11, 3, 76:

    torpentes rigore nervi,

    Liv. 21, 58, 9:

    membra torpent,

    Plin. 7, 50, 51, § 168; cf.:

    torpentes membrorum partes,

    id. 24, 4, 7, § 13:

    torpent infractae ad proelia vires,

    Verg. A. 9, 499:

    duroque simillima saxo Torpet,

    Ov. M. 13, 541:

    quid vetat et nervos magicas torpere per artes?

    id. Am. 3, 7, 35:

    serpentes torpentes inveniantur,

    Plin. 24, 16, 92, § 148:

    hostem habes aegre torpentia membra trahentem,

    Sil. 4, 68:

    non eadem vini atque cibi torpente palato Gaudia,

    Juv. 10, 203; cf.:

    non exacuet torpens sapor ille palatum,

    Ov. P. 1, 10, 13.—
    B.
    Transf., of inanim. things, to be still, motionless, sluggish:

    torpentes lacus,

    Stat. Th. 9, 452:

    amnis,

    id. ib. 4, 172:

    locus depressus hieme pruinis torpet,

    Col. 1, 4, 10:

    Orpheus tacuit torpente lyrā,

    Sen. Med. 348:

    antra Musarum longo torpentia somno,

    Claud. Rapt. Pros. 2, praef. 51; 1, 262.—
    II.
    Trop., to be stupid, stupefied, astounded; to be dull, listless, inactive (cf. stupeo):

    timeo, totus torpeo,

    Plaut. Am. 1, 1, 179; cf.:

    timore torpeo,

    id. Truc. 4, 3, 50:

    torpentibus metu qui aderant,

    Liv. 28, 29, 11:

    deum volumus cessatione torpere,

    Cic. N. D. 1, 37, 102:

    quidnam torpentes subito obstupuistis Achivi? id. poët. Div. 2, 30, 64: torpentes metu,

    Liv. 28, 29, 11:

    defixis oculis animoque et corpore torpet?

    Hor. Ep. 1, 6, 14:

    cum Pausiacā torpes tabellā,

    when you are lost in admiration, id. S. 2, 7, 95:

    nec torpere gravi passus sua regna veterno,

    Verg. G. 1, 124:

    frigere ac torpere senis consilia,

    Liv. 6, 23, 7:

    consilia re subitā,

    id. 1, 41, 3:

    torpebat vox spiritusque,

    id. 1, 25, 4:

    Tyrii desperatione torpebant,

    Curt. 4, 3, 16:

    rursus ad spem et fiduciam erigere torpentes,

    id. 4, 10, 7; 4, 14, 13.

    Lewis & Short latin dictionary > torpeo

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»